Motorpsycho, moden metall frukt
Å fullføre gjennomhøring av de lengste låtene til Motorpsycho kan oppleves like slitsomt som å måtte spise en gammel hjørnesofa med skje. På Heavy Metal Fruit har Motorpsycho hyret inn en interiørarkitekt til å møblere det musikalske rommet. Han har plassert designmøbler ved siden av sofaen og bruker kontrapunktiske prinsipper, slik at det veksles mellom tunge og lette uttrykk og man får litt luft.
Motorpsycho har identitet og gløder noen ganger nesten som lavaen de engang var. Vi er i tidlig syttitall, men så åpner nåtiden seg med et moderne, sofistikert lydbilde som ikke minst trommisen bidrar til. Disse oasene liker jeg veldig godt.
Vi får til og med litt trompet.
Det psykedeliske elementet er mer avbildning, enn the real thing.
The bomb proof roll har typisk Motorpsycho utvikling, begynner nesten som et groove under Miles rundt, ja 1970 før alt smelter sammen i en smal trakt, og åpner seg med et nytt, vidt groove som bærer godt.
Flotte musikere, det svinger dypt, til og med sanglinjene hever seg over tidligere prestasjoner, som alle er enige om kan grense til det pinlige. Kanskje de skulle driste seg til å hyre en kreativ vokal med personlighet? Mye fin gitarsolo her. Fin lyd i den.
En fin prestasjon. Men tror jeg kommer til å høre på den noe særlig mer enn denne ene gangen.
(Glad jeg ikke jobber i musikkpressen. Deilig å slippe lynsjing)

Nils Gullak Horvei er en skjønnlitterær forfatter, oppvokst i Tromsø og bosatt på Majorstua. Kjent som
Sølvpilene
Autolife
Markarian
Nærhets- rekorden
Da vil du nok elske meg
Kloppdorf og jeg
Gutten på Taket
Hehe. Meget bra observasjoner, selv om jeg selvsagt er uenig i konklusjonen. Dette er en plate jeg kommer til å spille mye i årene som kommer.
Så fint at du svarte. Tror resepsjonen har mye m referanser å gjøre. Leste din anmeldelse og er imponert over hvor mange tegn dere får lov til å bruke. Idagens musikk verden er Metal Fruit gull. For førti år siden bronse.
Men det er ikke helt sant. Det heller. De har et stort spenn i seg.
Enig med Øyvind. Faktisk er det den første MP-plata jeg virkelig har blitt fanget av på flere år.
Skjønner det, den er for såvidt god.
Enig i at det er den beste på flere år.
Artig anmeldelse med interessante metaforer.
Tror du kommer til å spille albumet flere ganger, for Motorpsycho har virkelig blomstret på Rune Grammofon. Nå fikk jeg plutselig lyst til å se bandet live igjen!
Har ogsålyst til å se bandet live en gang. Jeg hører at dette er dyktig utført av dyktige musikere, godt produsert, at de har identintiteten i behold, men jeg jeg synes ikke det lever så bra.
Får nesten høre på denne plata da. Den absolutt beste plata jeg noen gang har hørt kommer jo fra Motorpsycho ( Trust Us).
Takk for tipset
Takk for hyggelig svar. Glad du synes Peter Andrej har gjort en fin jobb. Liker mange Motorpsychoplater. Særlig noen liveskiver fra tidligere. Virker som det er noe nytt på gang, kanskje de er på vei mot et nytt uttrykk. Hadde ikke giddet å blogge om dem dersom jeg fant dem likegyldige.
Du har forresten en nydelig blogg! Peter Andre har gjort en god jobb her