Tazte Priv?

Fødes en ny mennesketype nå? Trolig står vi foran en nytt paradigme når det gjelder hvordan vi definerer vår væren.

I antikken delte man mennesker inn i Guder og Helter. I middelalderen gikk det i helgener og syndere. Fra opplysningstiden, og med Kants løsrivelse av moralens ankerfeste til religionen, fikk vi det selvstendige opplyste menneske som skapte sin egen morallov. Som ikke definerte sin eksistens i forhold til Gud alene.

Revolusjonen som de sosiale mediene skaper nå, som griper inn i så mange dimensjoner av livet vårt, bidrar til at vi må definere vår væren på nytt. Et nøkkelord her er det private.

Min påstand er at det private ikke bare er utryddingstruet, men at vi kanskje ikke har bruk for det. At våre nye praksiser oppløser det.

Det private er ikke et evigvarende og grunnleggende trekk ved menneskets væren. Det private er  historisk betinget.  Det private fantes ikke i antikken, men etablerte seg etter Augustin da man begynte å lese bibelen innat. Det private vokste seg fram innenfra,  og ble fullbyrdet med den selvstendige borger. Men allerede da begynte oppløsningen av det private så smått. Romanen i jeg-form var det første steg.

Kjendiskulturen som begynner å bli gammel nå, baserte seg på en utlevering av det private. Og etter at reality og sosiale medier kom er vi alle blitt som kjendiser.

Det vi oppdager når det private brettes ut er hvor lite privat det egentlig er. Det private er jo meg og deg.  Vi har dermed nådd et nivå der det private som kategori begynner å bli temmelig meningsløs.

Vi har altså levd med det private fra Augustin og fram til i dag. Og nå er det kanskje slutt?  Skål og farvel kjære “Det Private”.

Publisert 21.05.2010 i Ukategorisert // Del på Facebook // Del på Twitter