Hold deg oppdatert via RSS

Fra rom til rom i verden, på Facebook og på Twitter

Publisert den 16.11.2010 i Samfun, Ukategorisert

Lenge har jeg fulgt @Dagfinnordbo på Twitter. Vi har hatt mye moro på timeline. På en gretten lørdagskveld merket jeg en snev av irritasjon og avfulgte ham. Det lå ikke noe dramatisk i avfølgingen. Jeg forholdt meg ikke til personen Dagfinn Nordbø da jeg avfulgte ham. Han der ute med alpelue og frakk. Noen minutter senere fikk jeg en mention fra @dagfinnordbo som ville ha svar på hvorfor jeg avfulgte ham etter å ha vært en så trofast følger. Siden fulgte en til. Jeg svarte ikke.

Vi er ikke identiske med disse identitene som oppstår på de sosiale mediene. Nils på Facebook skiller seg både fra Nils i den virkelige verden og @kniv på Twitter.  Tidvis dukket behovet for å trekke seg tilbake opp, samtidig som jeg kjente en lett avsmak for både meg selv og Twitter.

(mer…)

Endestasjoner

Publisert den 19.09.2010 i Ukategorisert

Litt pussig  at siden jeg bor i det sydvestlige Berlin, i Stubenrauchstrasse, er veien kort til linje 1 for S toget. Linjen har to endestasjoner. I Nord: Oranienburg, og i sør: Wannsee.

konsentrasjonsleieren Sachsenhausen lå i Oranienburg, og den berømte Vannseekonferansen ble avholdt i en praktfull villa i Wannse. Femten toppbyråkrater  med Heydrich i spissen møttes her i januar 1942 for å diskutere hvordan man mest effektivt kunne utrydde jødene.

Faren min oppholdt seg i Buchenwald som såkalt tysklandstudent nesten hele 1944 etter Aula arrestasjonen i November 1943, og fram til evakuering i Mars 1945 med de hvite bussene. Jeg har besøkt Buchenwald flere ganger, første gang med faren min, dernest to ganger til i forbindelse med skriving av Sølvpilene. Jeg kan den leiren ganske godt. Porten der har “Jedem das Seine” som motto. Hver leir sitt motto. I Sachsenhausen var det “Arbeit Macht Frei.”

Sachenhausen er kjent for oss nordmenn fordi den hadde en del prominente fanger. Som Trygve Bratteli.  En Norsk Jøde deltok i falksmyntneri: Moritz Nachstern. Han overlevde og skrev bok om begivenhetene.  Sirlige graveringer på metallplater lå til grunn for trykk  av 130 millioner engelske pund som ble brukt til å kjøpe inn krigsartikler.

Leiren lå på et flatt område,  og var nok større en Buchenwald. Jeg har studert modeller av Buchenwald. Litt pussig er at den vifteformasjonen man finner i SS leiren utenfor inngangen til Buchenwald har man benyttet seg av ved byggingen av fangekasserne i Sachenhausen. Vifte formasjonen skaper bedre oversikt mellom brakkene fra det sentralt plasserte vaktårnet over inngangen.

Stedet må ha vært monotont og jævlig å være på under krigen. En del av fangene ble også sendt ut på en dødsmarsj mot Baltikum i Fenbruar 45, der fanger døde som fluer.

I Morgen skal jeg til Wannsee. Ikke for å se på praktvillaen der de femten byråkratene planla historiens største forbrytelse, men for å svømme.

Shopperne: Det nye proletariatet

Publisert den 21.08.2010 i Samfun, Ukategorisert

Kineserne sparer ca en fjerdel av det de tjener. Amerika drukner i gjeld. I Europa er ledigheten svær. Til nå har amerikanerne stått for shoppingen godt fulgt av europerne. Og Kina øker produksjonen.  Vi i vesten er i ferd med å bli et nytt proletariat. Forgjeldet som vi er, eier vi egentlig lite. Se bort fra Norge, foreløpig. (mer…)

Tazte Priv?

Publisert den 21.05.2010 i Ukategorisert

Fødes en ny mennesketype nå? Trolig står vi foran en nytt paradigme når det gjelder hvordan vi definerer vår væren.

(mer…)

Rett fra tuben, et dykk i Norsk Tannpastahistorie

Publisert den 09.04.2010 i Ukategorisert

Før Smakte tannpastaen dritt

Husker du smaken av Si-Ko? Jeg tror det var den første fluortannpastaen i Norge.  Tannpastaen hadde sin gullalder i Norge på sekstitallet. Alle fulgte spent med; hva blir det neste.

Si-Ko, Norges kanskje første fluortannkrem

(mer…)

Listening to Richard Brautigan

Publisert den 21.03.2010 i Ukategorisert

Listening to Richard Brautigan er den eneste profesjonelt produserte innspilling der forfatteren leser egne tekster som finnes og er utgitt

(mer…)

Eboka, eller da Hufsa kom på besøk.

Publisert den 14.03.2010 i Ukategorisert

Forfatternes årsmøte. Eggen og Bing sees i panelet

Forfatternes årsmøte. Eggen og Bing sees i panelet

I helga holdt Den norske Forfatterforening årsmøte. Det var særlig eboka som skulle behandles. Torgrim Eggen innledet med å redegjøre for forskjell på lesebrett og ebok. Så demonstrerte han hvordan man kjøpte en norsk ebok. (mer…)

Liten mann større enn Twin Towers

Publisert den 14.01.2010 i Ukategorisert

Tvillingtårnene

Tvillingtårnene

Dersom du er i New York og befinner deg i Tribecca området. Forestill deg da at du ser opp mot himmelen. Høyt der oppe spaserte en mann, så og si i løse lufta i 1974. Mannen heter Petite Philippe. Tårnene kollapset, mens hans triumf blir stående igjen. Twin Towers

(mer…)

Wir sind alle verknausst.

Publisert den 08.01.2010 i Ukategorisert

Mein Kampf heisst das grosse werke im sechs starken bind von der norwegisher Schriftsteller  Knauss Oberst Knausgård. (Im wirkichkeit ein kavaleri von trojanische pferde) Knauss hatt ein starkes  dürfnis für reinheit.  Er wollen mit dieses werk alle  jungrfrauen  erobren, für später  zu penetriren.  Für sein erubrung der welt(jungfrauen) benützen sie en generalstab mit hauptsturmbandführer Gulliksen und admiralissimus Berdahl in spitz.  Herr Knauss, der führer gebildet sechs armeen wie er brauchen wollen zu erobreren das welt.  Die menige soldaten sind millionen des Wörtes. Alle im blindes lüdigkeit unterlagt  der Führer, direcht.  Sie stehen im geledd nach geledd  und bildet  nun drei armeeen; das dritte bist  ein kinderarmé.  Das erste angriff war blitz krieg. Unsere Siegfried linie aus die kritiker koprs, liegt mit rück gebrochen.  Nach Blitz licht sahen wir der Führer Knaus sein portrett über alles.  Niemand macht etwas substansiellen gegenstand  gegen dieses besetzungversuch. Altså ein suksess.  Wach auf!  Drei mehr armeen marscieren   sollen vorbei passieren.  Wir stehen nun, allebeide, vor dem ring des alters  mit unseren köpfer  greichtet gegen das erde. Alles ist vorbei.  Wir sind alle verknausst.

Huitfeldt må ligge unna Dagbladet

Publisert den 18.12.2009 i Ukategorisert

Jeg satt på gulvet foran pappa og leste forsiden med de svarte fete typene og reklamen for Black and White whisky, mens han så på baksiden. Kanskje studerte han den lettkledde piken som var fast inventar, eller han leste en bokanmeldelse av Philip Houm.  Dagbladet kom et døgn forsinket til Tromsø på sekstitallet.  Selv en dag gammelt var den et must.  Og til en relativt sett mye høyere pris i enn i dag.

Dagbladet er i krise.  I denne situasjonen går Anikken Huitfeldt ut i Aftenposten og sier at Dagbladet er en viktig avis.  Utvalget som skal se på pressestøtten skal jobbe raskt, blant annet for å komme Dagbladet til unnsetning, om jeg forstår henne riktig.

Jeg synes ikke Anikken Huitfeldt som kulturminister har noe med å være dommer over hvilke aviser som er viktige.  Man bør ikke gi støtte til aviser fordi en sittende statsråd liker den politiske profilen til avisa.

Dagbladet er rammet hardere av inntekstsvikt enn andre løssalgsaviser. Den har vært et offer for en politisk, kulturell endring i samfunnet . I det siste descenniet er tre kulturfenomener som har vært Dagbladets styrke marginalisert.  Først teater og film.  Tidligere var teaterkritikeren og filmkritikeren  fyrster. I dag vet man knapt hvem som bedriver dette.  Så litteratur.  Dagbladet har ikke sviktet dette  feltet.  Men ungdommen leser ikke litteratur i samme grad. Til slutt rocken. På åttitallet vokste en ny type journalistikk fram,  rockejournalisten med gonzo som stilideal. I løpet av det siste tiåret har rocken for en stor del inflatert, det samme har rockejournalistene.

Et tredje moment har bidratt til å svekke Dagbladet overfor den viktige intellektuelle målgruppa Dagbladet tradisjonelt har rettet seg mot: Klassekampen og  Morgenbladets vekst tapper Dagbladet for fokus. Avisa er ikke lenger toneangivende.

Som for å kompensere har Dagbladet fått en sterkere «kvinneprofil», slik Anne Aasheim proklamerte da hun tiltrådte. Martine Aurdal. Marthe Michelet og Trude Ringheim har appell til feminister, men utover det er de relativt kjedelige og uinteressante skribenter.  Avisa er blitt forutsigelig. Selv om John Olav Egeland og noen flere bidrar med en del kloke ting, er det Aasheims profilendring aviskjøperne feller sin dom over.

Folk er ikke lenger så interessert i Dagbladet. Så enkelt er det. La nå ikke Anniken Huitfeldt få lov til å overprøve dette.

Sølvpilene
2008
Les mer
Jeg vet om i morgen
2000
Les mer
Autolife
2003
Les mer
Markarian
2001
Les mer
Nærhets- rekorden
1998
Les mer
Da vil du nok elske meg
1994
Kloppdorf og jeg
1992
Gutten på Taket
1990